Jeg er ikke perfekt

Dagen idag måtte bare gå feil, det sier seg selv når man brå våkner 1,5 time før man må sitte i bilen på vei til skolen og barnehagen.
Ingen matpakker eller frokost er ordnet, og ingen klær på plass. STRESS..

- Jeg stresser ned for å lage matpakke og drikke til Kim. Og pakker sekken hans før jeg finner ut at vi er tomme for saft. Jaja han får jo drikke i matpausen også så han fikk iste i flaska si idag.

- Finner ut at den ene høst/vinter skoen til Mathias er borte, tross alt etter å ransakt hele gangen, rommet hans og stua tilfelle den befant seg der. Null sko, så ble gummistøvler og tykke sokker. Hvor er den dumme skoen :-(

- Finner ut at skifte bagen til Lukas er tom for både bukser, sokker og tykke gensere selv om den var full dagen før ferien. Hvor ble klærne av?!

- Jeg finner frem klær til alle tre gutta, heldigvis er det ingen protester på hva jeg finner frem idag.

- Mathias vil ha mat med engang han står opp som vanlig, vi kommer oss ned. Vil han ha vanlig brødskiver, nei. Han vil ha polarbrød som er vondt. Typisk. Hylgråt, finner et fryst polarbrød å dytter noen skiver i mikroovnen til tining. Søren det ble for varmt.

- Lar guttene gå å finne plassene sine i bilen, krangling om plassene som vanlig. Har ikke tid, da bestemmer jeg plassene.

- Holder på å glemme skolesekken til Kim.
- Må løpe for å hente skiftebagene og yttertøy skift til gutta som jeg glemte i bagen.

- Setter meg i bilen 25 minutter igjen til skolen startet, 35 minutter kjøretur. Vi kommer fort sent, søren!

- Starter bilen, jada da er det is på ruta. Ut å skrape, 5 minutter til borte.

- Kommer 10 minutter for sent til skolen, er ikke noe gøy. Får overlevert en gutt som ikke vil på skolen, og overgir en beskjed til SFO.

- Så barnehagen neste, diskusjon om hvem som skal leveres først.

- Hyl gråt fra begge gutta som holder seg godt fast i mamma. De vil ikke. Mamma hjerte gråter, det skriker. Jeg vet jeg må gå det har jeg fått beskjed om før. Jeg vil bare snu og ta tak i dem, holde de fast og gi de verdens beste klemmer å ta de med hjem igjen.. Men da hadde barnehagen sagt nei!

- Sitter med tårer i øynene og en stor klump i halsen og magen. Ingen god følelse.

Dette er ingen god dag....

Så må man fylle bensin for å komme seg hjem, jeg blir nr 3 i køen. Så plutselig kommer det en å snikse seg bak en. Hun kom nettopp har ikke ventet engang bare steller seg å fyller.
F. F,,, Da har man lyst til å skrike kom deg tilbake i køen...
Jeg viste tegn til at jeg var oppgitt, brydde hun seg.. NEIDA bare fyller, overser meg og gir pokker.

Enda en ting som ikke er på min side. Folkeskikken til andre, hva med å respektere andre mennesker? Vi som faktisk ventet på tur.

Når jeg kommer hjem klarer jeg å gjøre noe med bil sete vet ikke hva men får det ikke frem igjen.
Det var dagens siste dråpe da kom bare frustrasjonen og tårene :-(

Følelsen av å være verdens verste mamma, medmenneske og alt på engang.
Hvorfor meg hele tiden :-(