Livets gang

Livet ender seg raske, og mennesker forandrer seg dessverre så alt for fort.
Denne sommeren og høsten føler jeg at livet mitt også har forandret seg. Jeg har fått noen andre syn og meninger på noen ting.
For første gang i livet mitt så har jeg også sagt ifra hva jeg mener om ting. Jeg kan ikke lenger være livredd for å si meningen min. Ja alle mennesker er ulike, men når det påvirker meg og får meg til å føle meg (eller mine) mindre verdt det er ikke ok!  Dessverre var ikke det så populært for alle rundt meg men det får de bare men, jeg gidder ikke lenger å sitte stille å skal være passive Siv.

Livet er for kort, og alle sammen skal få ha det bra er min mening.
Hvorfor skal noen alltid være bedre enn andre?
Hvorfor skal det være så forskjell på oss mennesker?
Hvorfor skal noen hele tiden være favoritter ?
Hvorfor skal vi ha så liten tid?
Alle mennesker er vel like mye vert, uansett legning, holdning, sykdom, fortid eller fremtid.?
Noen mennesker trenger kanskje hjelp til å klare hverdagen, andre trenger kanskje medisiner for å leve, og andre må kanskje ha noen rundt seg 24-7.

I mine øyne er alle sammen like mye verdige mennesker.
Jeg har, og skal arbeide med mennesker resten av mitt liv. Jeg er høyskole student for å bli barnehagelærer. Bare disse to måneden har forandret mange syn og meninger, og jeg har fått mye mer innsikt som en kommende barnehagelærer.
Jeg mener ikke at jeg er bedre enn noen fordi jeg går denne utdannelsen, men det gir meg innsikt kanskje ikke alle har å får virkelig hode til å tenke igjennom flere sider og holdninger jeg ikke har følt på før. Alle mennesker burde hatt dette på skolen mener jeg, å lære om mennesker og hvordan alt påvirker oss.

Jeg vil gjøre en forskjell her i livet, jeg vil gjøre så alle de jeg møter har en fin dag, uke eller et helt liv å se tilbake på fine minner eller opplevelser jeg skal stå for.
Inkludert mine egne selvfølgelig.

Bare vi er ferdig med flyttingen, og jeg får litt mer fritid fra skolen så skal jeg begynne å planlegge litt mer opplegg jeg kan dele med verden :-)
Men nå er dagene mine helt fulle, jeg står opp 04.30 hver dag for å rekke alt. Skole, barna, lekser, pensum lesing, hente/levere barn på skole/barnehage, oppfølging av skolebarn, PP tjenesten og alle rollene jeg har i løpet av en dag.
Dagene mine er helt fulle, jeg må bare ta å puste rolig å gjøre det beste ut av dagene våre :-)

Det er her og nå vi lever, ingen vet hva som skjer i morgen så ta vare på alle de du er glad i. Og gjør det beste ut av livet, vi vet ikke hvor lenge vi har dem.